Man må vær frisk og ressurssterk for å bli syk i Norge!

Det e lenge sia æ har posta nåt på bloggen her, men nu e d på tide med et innlegg igjen. For nu, nu kjenn æ at frustrasjonen og sinnet tar mæ. En dag ska vi alle bli syk, å da e vi prisgitt det norske helsevesenet.

Æ har stort sett bestandig sett opp til både lega og annet helsepersonell, men æ må si at tilliten æ har vist legan, har fått sæ en del knekka opp gjennom tida.

Den første negative erfaringa va personlig. Som mange andre, så sleit æ med å få barn. Æ hadde ganske mange spontanaborta. Da e regelverket sånn, at man må miste tre ganger før man har krav på utredning. Som dåkker sikkert skjønner, så vil en sånn prosess tære på både kropp, sjel og parforhold. Æ blei besatt av tanken på å få bært frem et friskt barn. Den siste gangen æ blei gravid før utredning, så gikk æ bare å venta på at d sku gå galt. Når det gikk galt, så va æ helt avstumpa og rolig. Tenkte at nu sku æ i hvert fall få hjelp. Dessverre så resulterte den siste spontanaborten i en periode med panikkangst og depresjon for min del. Kroppen måtte vel få utløp for alle følelsan som æ sjøl undertrykte. Etter en stund fikk æ en diagnose. Den va ganske heftig, men kunne behandles. Legen støtta mæ, ga mæ lovnader om hjelp og oppfølging. Når æ blei gravid, så bar det til sykehuset. Dessverre va min lege på ferie og hans kollega var flyttet, og neste lege var uenig i diagnosen, ingen medisin. Han ville ikke høre på mæ når æ trygla han om å lese journalen. Eneste mulighet æ hadde da, va å få tak opprinnelig lege, reise til han og få medisin. Resultat; FRISKT BARN! Lykke! Endelig! Dessverre opplevde æ samme problemstilling ved barn to, 8 år etter. Krangel mellom leger om behandling. Æ måtte kreve min rett, med loven i hånd. Det gikk heldigvis bra, men mye frustrasjon i bildet. Skal det være sånn?

Andre negative erfaring; Mamma blei syk. Bukspyttkjertelkreft. Rot med prøver og bilder på lokalsykehus. Svar fra UIT, som neste behandlende instans, DEN KAN MEST SANNSYNLIG OPERERES! Lykke! Time umiddelbart, reise ned, nedslående svar etter nye bilder. Aggressiv kreft, spredning. Hadde dere kommet litt tidligere.... Fra de første undersøkelsen ved lokalsykehus til vi kom til Tromsø, 5 mnd! De bildene som ble tatt opprinnelig, viste en svulst som kunne opereres. En kreftpasient med kreft i pankreas har ikke tid til å vente!!! Utfallet ble som det blir med denne typen kreft, men hvor lenge kunne vi hatt mamma her om operasjonen hadde blitt gjennomført etter de første bildene ble tatt?

Siste erfaring kom for nån daga siden. Allmennpraktiserende lege her vi bor henviste pasient til lokalsykehus. Litt uklare symptomer, men veldig dårlig allmenntilstand, ingen energi, murring i bryst etc. Lokalsykehus gjennomførte sykkeltest og EKG, avsluttet casen, sendte pasienten hjem. Over to mnd. legges pasienten inn til observasjon på helsesenteret her vi bor mange ganger. Legen fastslår at EKG er normal, pasient observeres, sendes hjem. Pasient vil henvises Tromsø, får ikke noe respons hos behandlende lege. Påstår man må via lokalsykehus. Min rolle her, ble da hans kone ringte meg en morgen. Smerter i venstre arm, kaldsvetter, murring i bryst. Æ ringte 113. Så fulgte æ han inn på legevakt. EKG normal, høyt blodtrykk. Sendes hjem. NOT!!! Da ringte æ Tromsø sykehus mens æ satt ved pasienten. Forklarte om sykdomsforløpet. At det her va en mann som ALDRI har vært syk, aldri klager, jobber fysisk, nå ute av stand til å lage sæ en skive brød engang. Æ ville ha han utreda ved hjerteavd. Tromsø sjokkert av behandlinga pasienten har fått her oppe. Så konfronterte æ behandlende lege med det her. Han påsto at Kirkenes måtte henvise videre. Da måtte æ dunke loven om pasient- og brukerrettigheter i bordet. §2-4. Resultat; henvisning til hjerteavd. Tromsø.

Skal det være sånn? Skal vi måtte kjempe for å få hjelp? E d sånn at hvis legan ikke finn ut ka som e feil med dæ, så e du frisk? Æ e så gla for at min generasjon ikke nødvendigvis går til legen med hua i handa. At vi e i stand til å leite etter lovan vi treng, samt sykdomma, behandlingsmåta og andre relevante ting på nettet. Selvfølgelig har vi spesialista med særkompetanse, men da må vi i hvert fall få kommet oss dit til behandling.

Man må være frisk og ressurssterk for å bli syk i distrikts-Norge!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits